“Vi er, som vi er” siger vi, men det er vi i virkeligheden ikke. I hvert fald ikke i ret lang tid af gangen. Og om et stykke tid når vi siger vi er som vi er, er det en helt anden version af os der siger det.
Vi synes godt nok, at vi er de samme som vi altid har været. Vi ser jo næsten det samme i spejlet hver dag, vi tænker næsten de samme tanker, og siger næsten de samme ting. Forøvrigt til næsten de samme mennesker.
Men næsten, er det magiske ord. For vi ændrer os hele tiden, og når du går i seng i aften, er du ikke længere den du var da du stod op i morges.